Nyheter
– Rekefabrikkene står uten råstoff, noe som har ført til alvorlige konsekvenser
Av og til får kvoterådene uante konsekvenser, noe som også gjelder kvotene for reker i Nordsjøen og Skagerrak.
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.
Vi har dyktige havforskere i Norge. De gir råd om kvotestørrelser innen de ulike fiskeriene i vårt land, både innen kvitfisksektoren, pelagisk sektor og skalldyrsektoren. Kvoterådene blir i stor grad fulgt opp av fiskerimyndighetene.
Kvoterådene er gitt med tanke på bevaring og oppbygging av de gjeldende bestander.
Av og til får kvoterådene uante konsekvenser, noe som også gjelder kvotene for reker i Nordsjøen og Skagerrak. Her er kvoten redusert med 47 % i forhold til kvotenivået i 2023 frem til 01.07. 23.
Dette medfører kraftig reduksjon i den enkelte reketrålers kvote og en kraftig reduksjon i det økonomiske resultat for den enkelte rekefisker. Rekefiskerne er uenig i reduksjonen i rekekvoten, da rekefiskerne mener at rekebestanden er i god forfatning.
Hva har så denne kraftige reduksjon i rekekvoten ført til? Jo, når kvoten er lav for det enkelte fartøy vil de selvfølgelig fiske slik at de får best mulig pris på rekene. Dette betyr fangster levert som ferske store saltkokte reker, til eksport til Sverige og til omsetning innenlands.
Resten av fangsten er råreker til produksjon i rekefabrikker som blir i stor grad dumpet da disse er langt mindre betalt, noe som igjen betyr at rekefabrikkene står uten råstoff, noe som har ført til alvorlige konsekvenser. Like galt er det at rekebestanden kan bli redusert som følge av dumpingen av rårekene, i stedet for å oppfylle tanken bak kvotetilrådningen.
Det bør åpnes for at kvotetilrådninger bør ta hensyn til sosialøkonomiske innvirkninger. I alle fall må dumpingen av råreker reduseres kraftig og rårekene tas med på land.
Regelverket rundt rekefisket i Nordsjøen og Skagerrak må være tilpasset slik at både fiskerne og rekefabrikkene blir ivaretatt.
Källa: fiskeribladet