Nyheter
Debatt: Himmel og helvete i norske fiskerier
Riksrevisjonen leverte nylig en rapport om kvotesystemet for fiskeriene. Rapporten har fått bred omtale og vakt sterke reaksjoner, også i Namdalsavisa. Ut fra støynivået høres det ut som "alt" går til helvete, mens vi egentlig er på vei oppover.
Riksrevisjonen har dokumentert det vi allerede visste: Alt er ikke perfekt i norsk fiskeripolitikk. Rapporten har ikke avdekket alvorlig feil og mangler i forvaltningen. Men vi har ikke i like stor grad lyktes med å få til aktivitet og sysselsetting alle steder langs kysten. Dette må vi ta på alvor og jobbe videre med.
Likevel er det viktig å få frem at svært mye er bra. Vi har lyktes med å få lønnsomhet i fiskerinæringen. Dette er det beste utgangspunktet for å få til mer investeringer i utvikling og aktivitet langs kysten. Vi har lyktes med en bærekraftig forvaltningen av våre fiskebestander. Fiskebåtene er mer moderne, arbeidsforholdene bedre og fiskerne tjener godt. Ut fra debatten kunne man tro at alt var bedre før. Det er jeg uenig i. Fra å være en subsidiert næring, med lav lønnsomhet, dårlige arbeidsforhold og overfiske, står det i dag veldig bra til med norsk fiskerinæring. Grunnprinsippene i havressursloven og deltakerloven står fast. Dette er to av de viktigste lovbestemmelsene i norsk fiskeripolitikk, som et bredt politisk flertall står bak – inkludert denne regjeringen.
Mange steder langs kysten har det vært en reduksjon i fiskeriaktiviteten. Men rapporten viser også at aktiviteten har økt mange steder.Det burde for øvrig ikke overraske noen at ting har endret seg, gjennom en periode på 15 år. De siste årene har det skjedd store endringer i samfunnet. Dette påvirker fiskerinæringen som alle andre næringer. Forhold som demografi, ny teknolog, handelspolitikk, valutakurser og prisene på råstoff spiller inn. Vi kan altså ikke bare se på endringene i kvotesystemet når vi skal gjøre opp status for næringen og kysten.
Det er heller ikke overraskende at noen fartøyeiere tjener gode penger når lønnsomheten i norske fiskerier er så god som den er. Den norske fiskeflåten er imidlertid variert, med alt fra små sjarker til store havgående fartøy. Eierskapet i fiskeflåten er fortsatt spredt utover hele norskekysten. Det er fortsatt slik at majoritetseier i fartøyene må være aktiv fisker. Slik skal det fortsatt være. Mange frykter at høye kvotepriser skal hindre unge i å komme seg inn i næringen. Det er riktig at prisene på kvoter har økt. Dette er en konsekvens av at det går godt i fiskerinæringen. Jeg har ingen tro på at staten bør gå inn og regulere kvoteprisene.
Det viktigste vi kan gjøre, er å legge til rette for en lønnsom næring, med gode og forutsigbare rammevilkår. I alle bransjer er det en viss terskel for å bli bedriftseier. Slik er det også i fiskerinæringen.
I Kvotemeldingen gis det en god mulighet for alle under 30 år til å komme gunstig inn i fiskerinæringen ved at de kan begynne å fiske i såkalt åpen gruppe og får ekstra kvote. Da kan man skaffe seg erfaring over noen år og bygge seg egenkapital.
Fiskerinæringene er en meget viktig næring for nasjonen og kystsamfunnene fremover. Gjennom godt arbeid internasjonalt må vi sørge for bærekraftig forvaltning av fiskebestandene og sikre god markedsadgang for fisken vår.
Stabile og forutsigbare rammer for fiskerinæringen er viktig. Kvotepolitikken regulerer hvem som skal få fiske og hvor mye. Fordelingen av fiskeressursene har alltid skapt heftig debatt. Skal noen få mer, blir det mindre på andre.
Regjeringen ønsker ikke vesentlige forandringer på fordelingen av ressursene. Vi må jobbe videre for å legge til rette for økt bearbeiding og flere arbeidsplasser langs kysten. Det er ikke noen god løsning at staten skal drive foredling eller bearbeiding av fisk, men vi skal være med på å legge til rette for folk som vil satse og investere.
// Odd Emil Ingebrigtsen (H)
Fiskeri- og sjømatminister
Källa och Länk:
Namdalsavisa.no / Meninger - Himmel og helvete i norske fiskerier