Nyheter
Dette vet vi ett år før brexit
Torsdag er det nøyaktig ett år igjen til Storbritannia forlater EU. Fortsatt er det svært mye som gjenstår, og det største problemet er irsk.
Om 365 dager er et 46 år langt ekteskap over. Når britene forlater EU 29. mars 2019 er det en historisk hendelse. Aldri tidligere har et EU-land forlatt unionen og dermed iverksatt den beryktede Artikkel 50, som gir landet to år på å forlate unionen.
Det siste året har temperaturen stadig høynet seg mellom de to partene. Forhandlinger har blitt gjort sent og tidlig, og frister har blitt brutt.
I sentrum av dramatikken står Storbritannias statsminister Theresa May og EUs sjefsforhandler Michael Barnier å krangler om milliarder av kroner.
Overgangsavtale
Først for under to uker siden ble man enige om en overgangsavtale. Avtalen skal sikre at britene ikke havner i et «ingenmannsland» etter brexit i påvente av en mer formell handelsavtale.
Avtalen innebærer blant annet at britene må implementere alle EU-regler frem til utgangen av 2020 selv om de ikke kan påvirke fremtidige avgjørelser i EU. I tillegg til overgangsavtalen er også en avtale om fiskeri klar.
EU har lagt ut hele sitt forslag til avtaletekst på sine nettsider, der det som er merket grønt er ferdig forhandlet.
Britenes sjefsforhandler David Davis sa i forbindelse med enigheten rundt overgangsavtalen at Storbritannia får mulighet til å forhandle handelsavtaler, men at disse ikke vil kunne tre i kraft før 1. januar 2021, når overgangsavtalen utløper.
Dermed er det fortsatt svært mye som gjenstår i forhandlingene.
17. april i år skal utenriksministerne i EU-landene møtes for å avklare den videre prosessen rundt forhandlinger om handelsavtaler.
Men allerede har EU-president Donald Tusk vært ute å sagt at en frihandelsavtale er eneste løsning.
– Det bør ikke komme som en overraskelse at eneste mulige løsning er en frihandelsavtale. Jeg håper at den kan bli ambisiøs og avansert – og vi vil gjøre vårt beste slik vi gjorde med Canada – men uansett vil det bare være en frihandelsavtale, sa Tusk tidligere i måneden.
Det irske problemet
Et svært delikat problem gjenstår også i forhandlingene – grensen mellom Nord-Irland og Irland.
Man forventer at dersom det innføres grensekontroll langs grensen mellom EU-landet Irland og Storbritannia kan det blusse opp konflikten mellom Irland og Nord-Irland som har sine røtter tilbake til 1542.
Det er forventet at EU-topper vil behandle spørsmålet om hvordan man skal løse utfordringen med grensekontroll på EU-toppmøte i Brussel i utgangen av juni. Før videre forhandlinger om temaet kan gjennomføres.
Selv om mye fortsatt gjenstår begynner klokken nå tikke for alvor. Barnier har tidligere satt frist for å bli ferdig med forhandlingene til EU-toppmøte 18-19 oktober. Dette for å gi EU-land og Storbritannia tid til å ratifisere avtalene før skilsmissen finner sted om et år.
Uvisshet
Foreløpig vet svært få hva som skjer etter brexit er gjennomført.
Tirsdag skrev The Guardian om at britiske innbyggere på kontinentet er i villrede om hva de skal gjøre. Verken Tyskland, Frankrike eller Spania skal ha gitt ut noen offentlig informasjon om hva de skal foreta seg i forbindelse med brexit.
– EU-land har muligheten for å gå for en standardløsning som betyr at vi ikke trenger søke om å få en ny status, eller de kan gå for en som ligner den Storbritannia har laget for EU-borgere i landet. Foreløpig vet vi ingenting, sa Jane Golding, leder i kampanjegruppen British in Europe til avisen.
En undersøkelse Reuters publiserte onsdag viste samtidig at bare 5.000 finansjobber er ventet å bli flyttet fra Storbritannia etter brexit. Det er halvparten av det bedriftene forventet for bare seks måneder siden.
Länk: https://e24.no/makro-og-politikk/brexit/dette-vet-vi-ett-aar-foer-brexit/24296662