Nyheter
Dramatisk nedgang – nå slår forskerne alarm
Skreien er på ville veier, ifølge forskerne. De har ikke sett så lite skrei ved Lofoten på 22 år.
Hver vinter kommer torsk fra den norsk-arktiske stammen i Barentshavet til Vestfjorden i Lofoten for å gyte; altså lage fiskebarn.
Og det er ingen hvilken som helst torsk som kommer, det er torskens «Porsche», som endelig har blitt voksen og nå kan kalle seg en ekte gadus morhua – eller «skrei».
Eksportvare
Skreien er Norges eldste eksportvare – og det tradisjonsrike fisket har skapt mye liv og store verdier for folk og samfunnene langs kysten, helt siden 1000-tallet.
Ikke minst gir det glede til matelskere landet over, som har «mølje» med skrei, lever og rogn som årets kulinariske høydepunkt.
Magre år
Men nå slår forskerne alarm.
Ikke siden 2001 har de sett så lite skrei, ifølge Havforskningsinstituttet (HI).
Og den skreien forskerne så, befant seg stort sett på yttersiden av Lofoten – ikke på de tradisjonelle fiskeplassene på innersiden av Vestfjorden.
– Disse områdene har vært kjent for sesongfiske etter skrei i tusenvis av år, sier havforsker og toktleder Edvin Fuglebakk om de nyeste resultatene fra målinger som ble gjort i vinter.
Målingene fra toktet går inn i en tidsserie som går tilbake til 1985 – og årets dårlige resultat føyer seg inn i rekken av en del magre år etter en veldig høy topp tilbake i 2010, ifølge havforskeren.
Følger ikke læreboka
Forskerne fant også noe interessant i magene til de gyteklare fiskene: mye mat, noe som ikke er vanlig for gytende torsk.
– Vanligvis har de hatt nesten tomme mager, sier Fuglebakk, som ikke vet hvorfor torsken har lagt seg til nye vaner.
– Den følger i hvert fall ikke lærebok-oppførselen, sier Fuglebakk, og forteller at forskerne la merke til den samme trenden i fjor.
– Dramatisk
– At torsken ikke kommer til Lofoten for å gyte er dramatisk for fiskemottakene i området. De er avhengig av leveranser fra fartøyene for å kunne holde produksjonen i gang.
Dette sier avdelingsdirektør Charles Aas i Norges Råfisklag, som er fiskeres egen salgsorganisasjon, til TV 2.
– Fiskeåtene kan jo flytte på seg. Ved dårligere fiske i Lofoten flytter fartøyene seg lenger nord, hvor særlig Vest-Finnmark har økt sitt kvantum med fisket torsk, sier Aas.
I tillegg til at torsken har endret vandringsruten sin på vei til gytefeltene, går torskekvota ned.
En fiskekvote er rettigheten til å fiske en begrenset mengde fisk, og gjelder ofte spesifikke fiskeslag – som torsk – og geografiske områder, for å sikre et bærekraftig fiske.
Aas sier at torskefisket i Lofoten har vært betydelig lavere siden 2021, noe som blir ytterligere forsterket av kvotenedgangen. Torskekvoten gikk ned 20 prosent fra 2022 til 2023 – og nå varsler forskerne ytterligere nedgang på 20 prosent i 2024.
– En stor kvotenedgang vil jo også være krevende for fiskefartøyene. De høye torskeprisene har delvis kompensert for kvotenedgangen siste år. Men at en prisvekst skal kunne kompensere for en ytterligere kvotenedgang i 2024 kan bli krevende, med den økonomiske situasjonen vi har i mange av våre viktige markeder, sier avdelingsdirektøren.
Källa: TV2