Nyheter
Fremmedbåter truer kveita vår
Fremmedfiskere med store båter i fjordene er i ferd med å bli en alvorlig trussel mot kveitebestandene i nord.
Bivdu-leder Inge Arne Eriksen roper et varsko etter tilbakemeldinger fra lokale fiskere om at mange fremmedbåter fra Skagerak og nordover kommer til Finnmark for å fiske kveite med såkalt trommelline. Dette skjer etter at man har desimert kveitebestandene i sør, og derfor må sette kursen nordover for å fange kveite i våre farvann.
– Fiskerne i Finnmark, og da særlig i fjordene, frykter at kveitebestanden nå blir totalt nedfiska av fremmedfiskere med store båter og bruk av det vi kaller trommelline – hvor det vesentlig fiskes små og undermåls kveite, sier Bivdu-lederen til Ságat.
Resultatet er at kveita blir altfor hard beskatta. Det har fjordfolket i mange fjorder nordpå bittert fått erfare. Kveita er flere steder nesten forsvunnet fra fjordpollene, til stor fortvilelse for lokalbefolkninga. Samtidig sies det at båter sørfra bare i år skal ha fiska over 100 tonn per båt, i området fra Loppa og østover mot Måsøya.
For å bøte på problemet har den sjøsamiske fiskeriorganisasjonen Bivdu foreslått flere tiltak. Noen av disse burde være helt sjølsagte, som at kveite under minstemål må settes tilbake i sjøen uten skade.
Det samme kan sies om kravet om forbud mot bruk av angler som skader kveita, slik at den ikke kan settes ut igjen hvis den er under minstemålet. Angeltypen i trommellina, såkalte krok-angler, bør absolutt forbys.
Videre bør minstemålet settes slik at det harmonerer med garnfanga kveite, som er om lag 35 kilo. Maskevidda for kveitegarn bør også økes slik at man også beskatter hannkveita og ikke bare hunnkveita som i dag.
Et annet rimelig krav er at det innføres en båtkvote på 10–12 tonn kveite, hvor all bifangst inngår i denne båtkvota. Og lokale fiskere må prioriteres ved tildelinga.
Vi minner om at vern av kveitebestandene er viktig for fjord- og kystfolket i nord. Kveita har alltid hatt en spesiell plass i den sjøsamiske kulturen, som en «gudefisk».
På samisk heter kveite bálddis, mens den på norsk kalles balda. Navnet kan ha sitt opphav fra den norrøne guden Balder som var kjent for å være lys, klok og mild.
Uansett må de gjenværende kveitebestandene beskyttes mot uvettig beskatning og rovdrift. Kveita må bevares som en ressurs for fjord- og kystfolket i nord.
Källa: Ságat