Nyheter

Fiskere i Meløy i Nordland frykter for kysttorskens framtid etter flere merkelige fangster den siste tiden. Havforskningsinstituttet mener risikoen ved torskeoppdrett er «svært høy».

- Man kan kalle dette en varslet katastrofe, sier Mira Bolsøy Aasjord, rådgiver i Norges Fiskarlag til Dagbladet.

Hun forteller at lokale fiskere i Meløy har sendt inn bilder av deformert torsk de har fanget i fjorden den siste tiden.

Forrige uke advarte Bolsøy Aasjord mot funnene i Meløy i Fiskeribladet.

Selskapet Norcod driver med oppdrett av torsk i kommunen.

I slutten av februar påla Fiskeridirektoratet Norcod om å slakte ned oppdrettsbestanden på en av lokasjonene til selskapet. Bakgrunnen er at kjønnsmoden og gyteklar fisk ble oppdaget.

Fiskeridirektoratet bekrefter overfor Dagbladet at det har blitt tatt DNA prøver av fisk for å spore opp kilden - etter tips om fangst av rømt oppdrettstorsk. Kilden er foreløpig ikke sporet opp.

- Veldig bekymret

På starten av 2000-tallet startet en rekke bedrifter med torskeoppdrett. Næringen kollapset etter en rekke problemer – blant annet knyttet til vansker med å «domestisere» torsken.

Men en del av skaden kan allerede ha skjedd - skal man tro fangstene fra lokale fiskere i området - som har sendt inn bilder til Norges Fiskarlag.

Bolsøy Aasjord forklarer at frykten til fiskerne er at oppdrettstorsken skal rømme eller gyte i merdene – for så å blande seg med, eller utkonkurrere - den lokale bestanden.

- Fiskerne er veldig bekymret. Oppdrettsnæringa har påstått at de har avlet fram en torsk som er mer som et husdyr – og ikke har rømningstendensen til torsken på starten av 2000-tallet. De påstår også at de kan forhindre gytemodning ved lysstyring. Det er det ikke dokumentasjon for, sier hun.

Hun forteller at fiskerne i Meløy rapporterer om fangster av stutte og deformerte torsker, som ikke likner den tradisjonelle bestanden. Fisken er proppfulle moden av rogn og melke, noe som tyder på at de er i ferd med å gyte.

- Det ser fiskerne når de åpner torsken. De har dessuten innvoller som sitter fast i buken – og mange har deformert rygg og nakke, sier hun.

- Svært høy risiko

Bolsøy Aasjord får langt på vei støtte for sine påstander av forskerne ved Havforskningsinstituttet (HI) - som har risikovurdert torskeoppdrett på oppdrett fra Fiskeridirektoratet.

- Risikovurderinga konkluderer veldig enkelt med at det er en svært høy risikoprofil når man bygger opp en oppdrettsnæring på en fremavla torsk som har andre egenskaper enn kysttorsk, sier HI-forsker Pål Arne Bjørn til Dagbladet.

Han forteller at erfaringene med lakseoppdrett har vist at genetisk påvirkning og rømning er en stor risikofaktor.

- Kysttorsken har på mange måter en høyere profil fordi det ikke er barrierer mellom forskjellige årsklasser av torsk, og gytinga foregår i sjøen.

Torsken er også god til å rømme fra merdene, forklarer Bjørn.

- Forrige erfaring med torskeoppdrett viste at torsk er en rømningsvillig art. Den er flink til å finne hull – den kan til dels lage egne hull – og de rømmer i store mengder, sier han.

Oppdrettstorsken har også evne til å gyte i merdene, forklarer forskeren som sier at oppdrettstorsken er også en fisk som er «avlet» fram.

- De gyter i merdene. Befrukta egg kan spre seg i vannet og slå seg ned på torskens oppvekstområder, sier Bjørn og legger til:

- Da kan vi ende opp som med laksen, at vi ikke har en stedegen kysttorsk, men en forvilla oppdrettstorsk.

- Moralsk forpliktet

Lokale fiskere er bekymret for framtida, forteller Bolsøy Aasjord i Fiskarlaget.

- Både fiskere og fiskemottak får dårligere betalt for oppdrettstorsken. Likevel føler fiskere seg moralsk forpliktet til å fiske mest mulig av den rømte fisken, for å forhindre ytterligere gyting i sjø, og konsekvensene av det. Fiskerne er svært bekymret for utviklingen vi ser nå, særlig siden det er søkt om flere titalls lokaliteter for oppdrettstorsk, bare i Nordland, sier hun.

- Kan dette bety takk og farvel til «urstammen» med torsk i fjorden?

- Man er jo selvsagt redd for det. Det står dårlig til med kysttorsken i utgangspunktet.

- Alle vil tjene på det

Administrerende direktør i Norcod, Christian Riber, sier til Dagbladet at Fiskarlaget ikke er en uavhengig kilde i denne saken. Han understreker at Fiskeridirektoratet undersøker meldingene fra Meløy - men sier at selskapet ikke har registrert rømninger fra deres anlegg.

- Også motstandere av torskeoppdrett bør avvente undersøkelse før man kommer til bastante konklusjoner, sier Riber.

Norcod-sjefen mener at oppdrettsnæringen har lite skyld i at kvotene til fiskerne er svinnende - selv om han forstå bekymringene til lokale fiskerne.

- Det er helt andre grunner til at kysttorsken er under press.

Riber mener at alle - både fiskere og fiskespisere - er tjent med suksessfull torskeoppdrett.

- Når oppdrett av torsk blir en stor næring vil man kunne tilby markedet fersk torsk 12 måneder i året, ikke bare i tre, fire måneder som i dag. Alle - også kystfiskerne - vil tjene på et utvidet marked for torsk.

Riber bekrefter pålegget om å slakte kjønnsmoden torsk, men understreker at selskapet har god kontroll og liten grad av rømning i merdene.

Torskeoppdretteren kaller «avls-torsken» passiv.

- Etter sju generasjoner med avl er torsken domestisert og har ikke noe ønske om å rømme. Torsken har gått fra å være en aktiv rømmer til en passiv rømmer, sier Riber.

Källa: Dagbladet