Nyheter
Havvind er dyrt, ustabilt og vil øke CO2-utslippene 100 %
LESERBREVDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vind- og sol-energi + CO2 = Sant
At havvind er dyrt, ustabilt og vil øke CO2-utslippene med 100 %, er ikke hva vi hører fra Stortinget, regjering og NRK. Der hører vi bare at vi må bygge ut mer vindenergi og solenergi for å berge jorda. Det haster med det grønne skiftet. Alt haster, men det er ting som glemmes i iveren for å bli best i å kutte klimagasser. Den lave utnyttelsesgraden og behovet for balanseenergi når det er ugunstige vindforhold, tas aldri opp i debatten. Vi kan ikke løse "klimakrisen"med vindturbiner og solcellepaneler. Noen må produsere energi når det ikke blåser og når sola ikke skinner.
Innledningsvis vil jeg bare rydde i noen begreper: Effekt forteller hvor fort du kan utføre et arbeid (energi), og måles i Watt. (Før brukte man hestekrefter (Hk)). Effekt er energi pr. tidsenhet.
Energi er arbeid og måles i Ws (Watt sekund). Store mengder energi måles i TWh
(milliarder kilo-Watt-timer).
Aller først må jeg forklare to begreper:
1. Balanseenergi kommer inn etter behov (når vinden løyer og/eller det er natt/overskyet vær).
(50% av tida for havvind, 33% av tida for landvind og 15% for solceller.) Resten av tida må et balanseenergiverk stå i beredskap. Det kan være vannkraftverk og/eller et gasskraftverk.
2. Stabiliseringsenergi skal forsyne nettet hele tida. Den kan ikke benyttes som balanseenergi.
Stabiliseringsenergien skal produseres av store synkrongeneratorer i et vannkraftverk, den skal sørge for at frekvensen holde på 50Hz. Videre skal den sørge for at alle deler av nettet er synkront. Dette kan illustreres ved at hvis en stor vindfarm faller momentant ut, kan dette få følger for hele Norge; nettet faller ut. Det kan ta flere dager før alle har fått spenningen igjen. Stabiliseringsenergien skal utgjøre 30 % av den totale energiproduksjonen når all vind- og sol- energiproduksjon går for fullt.
Det vindturbinselgerne heller ikke vil snakke om, og som ikke kommer fram i media, er at effekten av vinden er avhengig av vindhastigheten i 3. potens.
Her er noen eksempler for en vindturbin som er dimensjonert for 15 m/s:
1. Når vindhastigheten redusere med 20% fra 15 m/s til 12m/s vil effekten reduseres med 50%.
2. Om vind løyer med 50% fra 15 til 7,5 m/s, vil effekten reduseres med 87,5%.
3. Hvis det blåser sterkere enn hva turbinen er dimensjonert for, vil man ikke få ut ytterligere effekt.
4. Ved vindhastighet over 23 til 25 m/s må turbinen stanses.
Nordsjøen er et felles vindområde, slik at når det blåser på Utsira-Nord, blåser det også i Danmark, Tyskland osv. Dette betyr at når det blåser, er prisen på el-energi nær null, og når det ikke blåser, koster den veldig mye. For å få en oversikt over vindhastighet og retning bruker jeg Windy. Kan lastes ned på mobil eller PC.
Her i Norge har vi pr. dato ikke noen problemer med balanseenergi og stabiliseringsenergi, da vi har godt med el-energi fra våre vannkraftverk. I dag har vi ca. 10 TWh vind som krever 20 TWh balanseenergi og sol med 0,222 TWH som må ha 1,24 TWh i balanseenergi. Dette utgjør ca. 15%.
Skal vi gjennomføre Energikommisjonens råd om å øke landvind med 30 TWh innen 2030, (som krever 60 TWh i balanseenergi) og Støres Kongstanke med 1500 vindturbiner à 20 MW, øker balanseenergibehovet med 131 TWh til 212,7 TWh. Vår vannkraft har en samlet energi på 136,4 TWh i et normalår.
Her kommer stabiliseringsenergien inn som utgjør 73,55 TWh. Da mangler vi 149,8 TWh balanseenergi som må leveres fra en energikilde vi ikke har i dag!!
Ettersom Stortinget har lagt ned forbud om å bygge kjernekraft er det bare gasskraft med gassturbin som kan brukes. Det er ikke rart at Equinor og andre oljeselskap heier på vind og sol. Det kreves flere gasskraftverk; faktisk 42 stk. "Kårstø gasskraftverk". (I 2017 ble der revet et gasskraftverk på Kårstø. Dette kan bruke som en referanse. Gasskraftverket på Kårstø kunne levert 3,5 TWh pr. år.
Det hadde et CO2-utslipp på 1,2 millioner tonn pr. år.) Ref. Wikipedia.
Med enkel beregning ser vi at CO2-utslippet fra disse gasskraftvergene vil øke med 51,4 millioner tonn CO2. Det er en økning på over 100% fra de 48,5 millioner tonn Norge slipper ut i dag.
Det samme regnestykket, uten vannkraft eller kjernekraft, gir et CO2-utslipp på 98 millioner tonn årlig.
Det er framsatt forslag til andre løsninger av problemet med balansekraft.
1. Man kunne bruke batterier til å lagre balanseenergi.
De må da lades opp når det blåser (og/eller sola skinner). Ved havvind trenger vi en vindturbin til drift og en til å lade batteriene. Når det gjelder landvind må vi ha to vindturbiner til lading og en til drift.
2. Man kan produsere hydrogen og konvertere hydrogen til el-energi når det ikke blåser.
Men her har vi et annet problem: lav virkningsgrad i produksjon og konvertering. Virkningsgraden er på 25%. Skal vi få dette til å fungere, må vi ha fem vindturbiner: En leverer energi til nettet og fire vindturbiner lager hydrogen. Det er viktig at alle vindturbinene har lik effekt.
I 1764 fant James Watt opp dampmaskinen. Vindmøller og vindpumper ble erstattet med dampmaskiner, og den industrielle revolusjonen var i gang. På havet ble seil byttet ut med dampmaskiner.
Jeg ser bare en løsning, hvis/når vi trenger mer energi. Det er kjernekraft. Det er nok uran i verden til å holde jorda med energi i fire milliarder år. Med 4. generasjon kjernereaktorer vil det bli produsert langt mindre farlige radioaktive stoffer. Vi kan brenne ut gamle brenselsstaver som er et stort problem i dag. Både Høyre, Senterpartiet og Frp går inn for å forske på MSR (Melting Salt Reactor) eller saltsmeltereaktor. MSR må ikke forveksles med konvensjonelle kjernereaktorer. MSR kan ikke smelte ned som Fukushima-reaktorene i Japan. De er heller ikke trykkvannsreaktorer og kan ikke eksplodere som Tsjernobyl. Skulle reaktoren bli for varm, vil en saltpropp smelte og saltet renner bort fra de radioaktive stavene og energiproduksjonen stopper.
Finland har nettopp tatt i bruk en ny kjernereaktor til 110 milliarder kr. Det er mye penger. Men hva får de igjen: Fast regulert energi til kr 0,45 pr. kWh. Til sammenligning kan nevnes at el-energi fra flytende havvind vil koste kr 1,63 pr. kWh. I tillegg kommer utgifter til overføring til fastlandet, balanseenergi og ombygning av vannkraftverk. Norske vannkraftverk er bygget for å produsere 136,4 TWh på 365 dager. Nå skal de produsere samme mengde energi på 182 dager. Effekten på turbinene, generatorene og muligens også tilløp av vann til turbinen, må dobles.
Professor Jan Emblemsvåg har fått forskere på NTNU til å beregne at en ombygning av vannkraftverkene til effektverk. Det vil koste ca. 400 milliarder kr., og skal betales av deg og meg. Dette kan også få konsekvenser for nedstrømselver da vannføringen kan endres raskt og med store vannmengder.
Beklager at jeg måtte bruke så mange tall.
Knut M. Hauge
Haugesund
Källa: Haugesunds Avis