Mobilmenu
Mobilmenu
Hem
Nyheter
Om SFPO
Om Svenskt fiske
Medlemsinfo
Projekt
Länkar
Kontakt

Nyheter


2018-05-15

ICES bør tenke nytt

- Det internasjonale råd for havforskning (ICES) bør tenke nytt i forhold til hvordan de beregner referansepunkt for bestandene. De går for langt i sin føre-var tilnærming, og blander seg inn i klare forvaltningsoppgaver, skriver ressursforsker i Fiskebåt Gjert Dingsør og adm.dir. Audun Maråk i en kronikk i Fiskeribladet.

Kronikken er gjengitt her;

Det internasjonale råd for havforskning (ICES) gir råd om våre fiskebestander i henhold til en føre-var tilnærming. Denne tilnærming gjenspeiler seg i at kvoteråd for en bestand utformes slik at gytebestanden med høy sannsynlighet holdes over referansepunktet Blim. ICES sin føre-var tilnærming er utviklet siden tidlig på 90-tallet. I 2013 innførte ICES at alle forvaltningsplaner som forvaltere ønsker å benytte skal evalueres og godkjennes i henhold til ICES sine føre-var kriterier. ICES klassifiserer en forvaltningsplan som føre-var hvis det er maksimalt fem prosent sannsynlighet for at gytebestanden går under Blim. Spørsmålet er om ICES har gått for langt i sin føre-var tilnærming?

Forvaltningen av våre fiskebestander har som mål at fiskeriene skal være bærekraftige og det er et ønske om å maksimere det gjennomsnittlige langtidsutbyttet (MSY). Dette er ikke forenelig med ICES sin tilnærming og strenge fortolkning av føre-var. 

Referansepunktet Blim

Referansepunktet Blim er definert som en nedre grense for gytebestandsstørrelse og ved lavere bestandsstørrelser har bestanden redusert reproduktiv kapasitet. Dette punktet kan være vanskelig å bestemme, og for mange bestander (f.eks. makrell og hyse) er punktet satt lik den laveste observerte gytebestand. Det er da ikke lenger et biologisk bestemt punkt, noe som gjør ICES sin bruk av dette punktet diskutabelt.

Når ICES skal evaluere om en forvaltningsplan er føre-var, settes det opp en modell som skal simulere bestandsutviklingen gitt en rekke antagelser om rekruttering, vekst, naturlig dødelighet, kjønnsmodning og om seleksjonsmønsteret i fisket. For mange bestander er vekst og kjønnsmodning tetthetsavhengig, mao. når mengde fisk går opp så går vekst og kjønnsmodning ned. Med få unntak, blir dette oversett i simuleringene, noe som gjør at betydningen av et lavt fiskepress og en stor bestand blir vektlagt for høyt i modellene. 

Alle antagelsene gir også rom for en subjektivitet som kan påvirke resultatet. Dessverre er det ofte slik at konservative og forsiktige valg, og ikke middelverdiene, er overrepresentert i ICES. Dette er uheldig for arbeidets legitimitet og strider mot ICES sin målsetning om objektive råd og en MSY tilnærming.

For medium- og lenge-levende bestander gis råd slik at sannsynligheten for at SSB går under Blim er mindre enn fem prosent i et langtidsperspektiv. For å kunne si noe om langtidsperspektivet så kjøres simuleringene til en likevektstilstand, dvs. at resultatene er uavhengig av startpunktet. Slike simuleringer er ofte ustabile og spesielt resultatene i ytterkant av mulighetsrommet (konfidensintervallet), der fem prosent målet ligger. I tillegg til antagelser om bestanden, kan tekniske beslutninger om lengden på tidsperioden og antall simuleringer påvirke resultatene. Fem prosent målet er dermed en veldig usikker estimator som Fiskebåt mener er uegnet som grenseverdi som mål på føre-var.

Hvorfor fem prosent?

ICES har i sin på tilnærming valgt en avstand mellom Fpa og Flim og mellom Bpa og Blim som tilsvarer en sannsynlighet på 95 prosent ut fra statistiske betraktninger. Denne 95 prosent tankegangen er overført til oppsettet for å evaluere forvaltningsplaner og til estimeringen av Fmsy. Her mener Fiskebåt at ICES har tatt et steg for langt i sin føre-var tilnærming og blander seg inn i klare forvaltningsoppgaver. Første ankepunkt er at denne beslutningen ble gjort i mangel av informasjon fra forvaltere, noe vi kritiserte i forrige kronikk 4. mai. I et forvalterperspektiv er det også rimelig at valg av sannsynlighet sees i sammenheng med alvorlighetsgraden av den konsekvensen man prøver å unngå. Da blir forvaltningen basert på en risikovurdering og ledelsen i ICES sier selv at det er opp til forvaltere å definere risiko. En sannsynlighet på 10 prosent kan gi et ganske annerledes resultat enn fem prosent. Mange legger til grunn at med fem prosent sannsynlighet så vil hendelsen i gjennomsnitt skje en gang i løpet av 20 år. Dette mener vi er en feiltolkning fordi usikkerheten i langtidssimuleringene er større enn i korttidsframskrivningene som brukes i rådgivningen. I realiteten vil dermed slike hendelser inntre sjeldnere enn ett av 20 år.

Fiskebåt mener også det er uheldig at føre-var blandes inn i MSY begrepet. ICES er eneste organisasjon som har et tilleggskriteria som sier at Fmsy ikke kan være høyere enn det fiskepresset som over tid gir fem prosent sannsynlighet for at gytebestanden går under Blim. Dette betyr at ICES har strengere krav enn andre til å godkjenne et fiskeri som føre-var, noe som kan få betydning for MSC sertifisering og generell konkurranse i markeder. Det er også uheldig at ICES legger så mye vekt på de subjektive verdiene Blim og fem prosent.

Store verdier kan gå tapt

Det er også økonomisk ugunstig å høste en bestand for forsiktig. Ideen bak MSY er at produksjonen i en bestand er best når bestanden er på et middels nivå. Da har bestanden generelt et godt reproduksjonspotensial og god individuell vekst. Er fiskepresset for lavt kan bestanden bli så stor at økt konkurranse mellom individer kan medføre nedsatt individuell vekst. Det er også andre biologiske mekanismer som kan bli forsterket ved store bestander som f.eks. sykdom og kannibalisme.

På tide å tenke nytt

Er det behov for denne langtidssimuleringen av sannsynligheten for å gå under Blim? De fleste kommersielle bestander har god nok overvåkning og lavt nok fiskepress til å kunne fange opp faresignaler i god tid før de nærmer seg kritisk lave nivåer. Forvaltningsplaner kan utformes slik at tiltak settes i gang for å snu eventuelle nedadgående trender. 

Fiskebåts syn er at ICES, i likhet med andre internasjonale rådgivningsorgan, bør gi råd etter en MSY tilnærming som ikke er iblandet strenge føre-var kriterier. Det er på tide at forvaltningsorganene bestemmer kriteriene som rådene skal gis etter. I dag har ICES definert kriteriene, noe som er uheldig for ICES sin legitimitet og rådgivning.

 

Länk: http://fiskebat.no/produkter/ices-bor-tenkte-nytt




Arkivet.

Vad är SFPO?

Sveriges Fiskares Producentorganisation (SFPO) är Sveriges största organisation för yrkesfiskare och arbetar för att tillvarata våra medlemmars intressen.

Läs mer

Bli medlem

SFPO är Sveriges största yrkesfiskeorganisation, med runt 250 medlemsfartyg. Vi har medlemmar från Strömstad till Haparanda och fartygens storlek varierar från under 5 meter i längd till strax över 34 meter.

Alla yrkesfiskare är välkomna som medlemmar!

Läs mer

Kontakta oss

Peter Ronelöv Olsson (Ordförande)
0705-55 31 87
[email protected]

Teija Aho (Vice Ordförande)
0763-75 80 32
[email protected]

Fredrik Lindberg (Ombudsman)
0705-70 41 14
[email protected]

Marika Nilsson (Ekonomiansvarig)
0708-93 89 88
[email protected]

Ingemar Berglund (Utredare)
0760-26 40 44
[email protected]

Mathias Ivarsson (Ombudsman)
0707-77 19 32
[email protected]

Läs mer