Nyheter
Lite håp foran brexit-innspurten
LONDON (NRK): Boris Johnson truer med å gå fra forhandlingsbordet, men ønsker seg aller mest en avtale som ligner på den Norge og Canada har med EU.
Husker du alt bråket om brexit? 31. januar i år forlot Storbritannia EU og nei-siden festet i Londons gater. Siden har lite skjedd. Men ved årsskiftet går overgangsfasen ut og britene forlater EUs indre marked og tollunion for godt.
Det haster derfor å få på plass en avtale om det framtidige samarbeidet. Tirsdag starter åttende runde i forhandlingene i London.
Avtalen skal regulere alt fra hvordan kjøp og salg av matvarer skal skje over grensene til dataroaming, politisamarbeid og muligheten for de mektige bankene i London til å drive på kontinentet.
Partene har møttes på Zoom de siste månedene på grunn av korona, men forhandlingene har gått helt i stå. De fleste mener det er som å tro på julenissen at partene skulle bli enige i London denne uka.
Hvorfor blir de ikke enige?
To stridstemaer står igjen i innspurten.
- Fisk
- Subsidier, lønns- og arbeidsvilkår
Fisket drar ikke inn store summer årlig, men er en viktig symbolsak. Et mantra i brexit-kampen var ønsket om å ta tilbake kontroll med egne grenser og lovgivning.
I dag fisker franske, nederlandske, danske og norske fiskere mye av fisken i britiske farvann. Nå krever britene at de får hale om bord dobbelt så mye som de fisker i dag.
Norge har en egen rett til å forhandle kvoter med EU på fisk. Britene vil ha den samme makten, men EU frykter rasering av sin flåte og sine kystsamfunn og vil fortsette som i dag.
EU vil at Storbritannia skal rette seg etter EUs regelverk om subsidier og lønns- og arbeidsvilkår. Det er britene imot av ideologiske grunner. De ønsker selv å kunne sponse egne næringer uten innblanding fra EU. De vil i tillegg at britiske bedrifter skal kunne bestemme lønna til folk.
EU vil ikke godta dette fordi det kan gi britisk næringsliv lavere kostnader og dermed urettferdige konkurransefortrinn og da kan de ikke tilby britene fordelen av å være med i det indre marked.
Hva skjer om de ikke blir enige?
Britene ønsker seg en avtale som er på linje med den Canada har. Det vil sikre tollfri handel unntatt på kylling og egg. En slik avtale vil ikke omfatte tjenester.
Uten en avtale vil britene miste tilgangen til EUs indre marked som sikrer toll- og avgiftsfri handel over den engelske kanal.
Det betyr og kaos på grensene, som i Dover, fordi lastebilene må stoppes for kontroll.
Matprisene vil gå opp, særlig frukt og grønt fra EU som de importerer mye av.
I tilfelle det ikke blir noen avtale, vil handelen reguleres av WTO-regelverket. Det er et slags minste felles multiplum for handel mellom land, men innebærer at det blir dyrere for britiske bedrifter å eksportere.
Det er svært få land som kun bruker WTO-regelverket, så det vil i så fall være et relativt oppsiktsvekkende utfall av forhandlingene.
Mer alvorlig er det muligens at Storbritannia er det landet som er hardest rammet økonomisk av alle land i Europa som en følge av pandemien. Statsgjelden er skyhøy, pundet stuper og det er fare for massearbeidsledighet på nivå vi ikke har sett siden 80-tallet. Denne byrden vil komme på toppen av konsekvensene av en eventuell «no-deal-brexit».
Hva skjer videre?
Det er laget en utmeldingsavtale og en politisk erklæring som den endelige avtalen skal bygge på.
Her er man blant annet enige om at grensen mellom Nord-Irland, som er Storbritannia, og Irland, som er i EU, skal være åpen og sømløs. Det skal skje ved at Nord-Irland fortsatt vil følge en del av EUs regler i det indre marked. Det betyr at Storbritannia må foreta tollkontroller i sine havner for varer som skal til og fra Nord-Irland.
Til stor uro i både Brussel og Nord-Irland truer Boris Johnson med å innføre en lovgivning som delvis vil rive i stykker den avtalen. Britene ønsker selv å bestemme hvilke varer som skal fortolles mellom Nord-Irland og resten av Storbritannia. Det blir tolket som et forsøk på å vise muskler foran innspurten i forhandlingene.
For ytterlige å vise at han er en tøff forhandler har Boris Johnson gjort det klart at han er villig til å gå fra forhandlingsbordet dersom det ikke er noen avtale klar til EU-møtet 15 oktober.
Källa: NRK Nyheter