Nyheter
Norske millionærer handler med svartelistede russere
Her laster det svartelistede fiskefartøyet agn fra norske selskap på havna i Kirkenes.
Bildet er tatt på kaia i Kirkenes 24. mars i år. Kasse på kasse lastes om bord i det aldrende, blå linefartøyet.
Selv om det russiske fartøyet har forbud mot å fiske i norske farvann, besøker det stadig havna i Finnmark. «Kotoyarvi» har vært sju ganger innom havna i Kirkenes siden januar 2021.
Ærendet deres i Norge denne gangen er lasting av varer, ifølge rapporteringen til norske havnemyndigheter. Det er ikke registrert at de har levert fisk i Norge de siste årene.
«Piratskip»
Etter Putins invasjon i Ukraina har Norge sluttet seg til en rekke sanksjoner mot Russland. Sanksjonene gjelder ikke fiskeri. I 2020 leverte russiske båter fisk for 1,6 milliarder kroner i Norge.
Årsaken til svartelistingen er altså ikke sanksjoner.
Rederiet som eier «Kotoyarvi», Persey, har hovedkontor i Murmansk. Det har ikke svart på NRKs henvendelser.
Tidligere drev «Kotoyarvi» ulovlig fiske i Sørishavet. Derfor satte Fiskeridirektoratet fartøyet på sin svarteliste i oktober 2000. Der har de stått siden.
Greenpeace stemplet «Kotoyarvi» som et «piratskip», etter at den sørafrikanske kystvakten og Greenpeace avslørte at fartøyet fisket uten lisens.
Palle på palle
Én drøy mil fra den russiske grensen ligger Kirkenes. Båndene byen har til nabolandet i øst er tette, særlig innen fiskeri.
I mars kom «Kotoyarvi» rett fra Murmansk etter en lengre periode på et russisk fiskefelt. Idet NRKs fotograf ankom kaia hang en palle i luften fra en kran. Logoen på eskene var fra det norske sjømatselskapet Coast Seafood, som holder til i Måløy.
Konsernet omsatte for 4,7 milliarder kroner i 2020. Sjef og deleier i Coast Seafood heter Sverre Søraa. Han avviser først at de handler med russiske rederier:
– Uansett selger ikke Coast hverken til Russland eller Belarus, så kassene må ha endt opp der på annen måte.
Når NRK sender bilder fra kaia til Coast-sjefen, sender han en ny e-post:
– Det som høyst sannsynlig er i kassene er småmakrell som benyttes som agn blant annet av linebåter. Dette ble levert fra oss til Domstein i fjor høst, skriver Søraa til NRK.
Innrømmer handel med russere
Innen fersk sjømat er Domstein en av de største, norske leverandørene. I 2020 hadde Domstein Fish og Domstein Sefood en omsetning på 951 millioner kroner.
– Jeg er ikke klar over før nå at båten er svartelistet, skriver Gunnar Domstein, som er styreleder i selskapet, i en e-post til NRK.
Etter å ha sjekket med russisk skipsagent hvordan det henger sammen, bekreftet Domstein at «Kotoyarvi» har kjøpt agn av dem. Av Domstein får NRK opplyst at agnet lagres på Kirkenesterminalen. Og at terminalen bistår med utlevering av varene når de gir ordre om det.
Kirkenesterminalen er et fryselager for sjømat på kaia rett utenfor sentrum. Det er eid av Norsk Råfisklag og islandske Eimskip, to sentrale aktører innen fiskeri.
– Jeg ser jeg ikke bort fra at det vil ha konsekvenser for Domstein sitt forhold til dette rederiet, skriver Domstein om at fartøyet er svartelistet.
Gunnar Domstein eier en tredjedel av selskapet og har en personlig formue på 10 millioner kroner.
Noen dager etter at NRK tok kontakt, stopper Coast-sjef Søraa salg av agn til svartelistede «Kotoyarvi». I en e-post skriver han:
– For oss er det helt uakseptabelt at våre produkter blir videresolgt til fartøyer som er på Fiskeridirektoratets svarteliste, selv om slik salg ikke er ulovlig. Vi vil ta kontakt med alle våre kunder for å forsikre oss om at dette ikke skjer.
Råfisklaget: – Ikke greit
NRK spør Norges Råfisklag om det er greit at terminalen de er deleiere i, bistår handel med et svartelistet fartøy.
Råfisklaget er fiskernes eget salgslag. De har flere viktige nasjonale oppgaver innen ressurskontroll og omsetning av sjømat.
– Instinktivt synes ikke Råfisklaget det er greit at fartøy som står på Fiskeridirektoratets liste over fartøy som driver eller har drevet ulovlig fiske, får kjøpe tjenester i Norge. Det skriver Svein Ove Haugland, daglig leder i Råfisklaget i en e-post.
Haugland har kontaktet Kirkenesterminalen for å få informasjon om vurderingene som er gjort.
– Det vil være naturlig at styret i Kirkenesterminalen, hvor vi er representert, tar en drøftelse av dette spørsmålet, skriver Haugland.
Kirkenesterminalens daglige leder, Øyvind Andersen, bekrefter til NRK at saken blir tema på neste styremøte. Andersen skriver at terminalen ikke har gjort noe ulovlig.
Källa: NRK