Nyheter
Russiske båter tatt på fersken – slapp straff
Russiske fiskeriredere kan selv påvirke om de blir kontrollert av norske myndigheter eller ikke.
Flere ganger er disse rederienes båter tatt for ulovlig innførsel av fisk til Norge. NRK kan avdekke at russiske båter har sluppet straff, selv om Mattilsynet var øyevitne til jukset på kaia.
Kvelden 14. mai 2020 kom den russiske tråleren «Borey» til Kirkenesterminalen. Mattilsynet møtte rutinemessig opp for å kontrollere fangstens kvalitet.
Mens Mattilsynet var på kaia, ble fisk båret rett fra tråleren til en norskregistrert varebil. Inspektøren reagerte.
«Dette er ulovlig innførsel av varer av animalsk opprinnelse fra Russland til EØS», skriver inspektøren i rapporten fra tilsynet.
Først snakket inspektøren med nordmannen med bilen. Han innrømmet at han mange ganger hadde hentet fisk fra russiske fartøy. En ansatt på Kirkenesterminalen sa at han flere ganger hadde sett ulovlig innførsel fisk på kaia. Ifølge inspektørens rapport.
Mens inspektøren snakket med mannen med varebilen, hentet russerne fisken tilbake om bord. Personen fra Mattilsynet var alene på jobb. Hun rakk dermed ikke å beslaglegge fisken, ifølge rapporten.
Episoden ble aldri anmeldt. Det opplyser Mattilsynet til NRK. Deres rutine når de oppdager ulovlig innførsel av fisk, er å beslaglegge fisken.
– Hva som skjedde etter at fisken ble tatt tilbake på fartøyet, vet vi ikke. Vi har ingen myndighet om bord på et russisk fartøy, sier May-Tove Iversen, som er seksjonssjef i Mattilsynet.
Rederiet som eier «Borey», Nord-Cap, har ikke svart på NRKs henvendelse.
Ingen rutinekontroll
Den ulovlige innførselen skjedde mens Mattilsynet var på kaia. De fleste russiske båtene kommer til Norge uten noen form for rutinekontroll. Systemet er basert på tillit. Også nå i krigstider.
Selv om Putin har startet krig mot Ukraina, er det ikke innført faste kontroller av russiske fiskefartøy. Fiskeri er et av få områder hvor Norge ikke har sanksjoner mot Russland.
Om de russiske anløpene kontrolleres, bestemmes av hva båtene selv melder inn. Kun når det leveres fisk av russisk opprinnelse, er det rutinekontroller. Gjennom innmeldingen kan de russiske båtene selv påvirke om de blir kontrollert eller ikke.
Det gjelder et mindretall av anløpene fra 1. januar til 30. april i år. NRKs kartlegging viser:
Det ble levert fisk fra russiske fartøy i Kirkenes 27 ganger. I samme periode var det 103 anløp fra russiske fiske- og frysefartøy i grensebyen.
Når de russiske fartøyene ikke melder om levering av fisk, er det ingen kontroller fra Mattilsynet eller Fiskeridirektoratet. Tolletaten kan møte opp når de russiske båtene legger til kai. De har ikke rutinekontroller.
Tolletaten bekrefter at de har hatt kontroller i Kirkenes i år. De vil ikke svare på om det har vært kontroller etter utbruddet av Putins krig i Ukraina.
– Tolletaten følger med på fartøystrafikken til Øst-Finnmark og iverksetter tollkontroller når dette anses nødvendig. Etaten ønsker ikke å spesifisere antallet tollkontroller eller hvilke fartøy som blir kontrollert, skriver kommunikasjonsrådgiver Thore Simenstad.
Ingen rutinekontroll
Den ulovlige innførselen skjedde mens Mattilsynet var på kaia. De fleste russiske båtene kommer til Norge uten noen form for rutinekontroll. Systemet er basert på tillit. Også nå i krigstider.
Selv om Putin har startet krig mot Ukraina, er det ikke innført faste kontroller av russiske fiskefartøy. Fiskeri er et av få områder hvor Norge ikke har sanksjoner mot Russland.
Om de russiske anløpene kontrolleres, bestemmes av hva båtene selv melder inn. Kun når det leveres fisk av russisk opprinnelse, er det rutinekontroller. Gjennom innmeldingen kan de russiske båtene selv påvirke om de blir kontrollert eller ikke.
Det gjelder et mindretall av anløpene fra 1. januar til 30. april i år. NRKs kartlegging viser:
Det ble levert fisk fra russiske fartøy i Kirkenes 27 ganger. I samme periode var det 103 anløp fra russiske fiske- og frysefartøy i grensebyen.
Når de russiske fartøyene ikke melder om levering av fisk, er det ingen kontroller fra Mattilsynet eller Fiskeridirektoratet. Tolletaten kan møte opp når de russiske båtene legger til kai. De har ikke rutinekontroller.
Tolletaten bekrefter at de har hatt kontroller i Kirkenes i år. De vil ikke svare på om det har vært kontroller etter utbruddet av Putins krig i Ukraina.
– Tolletaten følger med på fartøystrafikken til Øst-Finnmark og iverksetter tollkontroller når dette anses nødvendig. Etaten ønsker ikke å spesifisere antallet tollkontroller eller hvilke fartøy som blir kontrollert, skriver kommunikasjonsrådgiver Thore Simenstad.
Kirkenes ligger en 20 minutter lang kjøretur fra den russiske grensen. De russiske fiskefartøyene er ikke bare innom Kirkenes. I år har russiske trålere vært innom fem andre fryselager: Tromsøterminalen, Troms Fryseterminal, Båtsfjord Fryseterminal, Eimskip Norges terminal på Sortland og Holmen Fryseterminal på Holmen.
Her er det samme rutiner for kontroll som i Kirkenes.
To verdener
Som NRK avdekket i mars, leverte russiske båter fisk i Norge for 1,6 milliarder kroner i 2020.
Sanksjonene mot Russland etter krigen i Ukraina berører ikke russiske fiskefartøy. Det meste går som før.
Halvannen mil unna havna i Kirkenes er situasjonen en helt annen. Her har grensen til Russland vært stengt for russisk godstransport siden 29. april.
Finansdepartementet styrer Tolldirektoratet. De svarer ikke på hvordan sanksjoner mot Russland påvirker tollberedskapen for havnen i Kirkenes.
– Det er Tolletaten selv som må vurdere hvordan etaten skal prioritere sine kontrollressurser basert på risiko og vesentlighet, skriver kommunikasjonsrådgiver Celine Lyse Augdal til NRK.
Departementet svarer ikke på hvilke vurderinger myndighetene har gjort om tilstedeværelse av tollere i Kirkenes.
Flere tatt
Samme år som Borey ble tatt, ble den russiske tråleren «Kokshaysk» tatt for ulovlig innførsel av fisk ved Kirkenesterminalen, ifølge en rapport fra Mattilsynet.
Fiskekollektivet Chapoma, som eier «Kokshaysk», hevder at de ikke har informasjon om at de har gjort noe galt.
– Hvorfor skulle vi levere noe av fisken ulovlig til private individer? Sannsynligheten for det er omtrent null. Det er ikke lukrativt og det er ulovlig. Slikt kunne skjedd på 90-tallet, men ikke i dag.
Det sier kommersiell direktør i fiskekollektivet Chapoma, Evgeny Korshenko.
Rederiet ble ikke kontaktet i saken, opplyser Mattilsynet til NRK.
Mattilsynet varslet i stedet skipsagenten rederiet hadde i Norge. Skipsagentene hjelper de russiske rederiene med praktiske oppgaver i Norge.
Det er registrert fangst fra «Kokshaysk» hos Fiskeridirektoratet på den aktuelle datoen. Det skjedde etter boken. Den ulovlige innførselen Mattilsynet observerte var på siden av den ordinære fangsten.
– For oss er det viktig å være transparente. Norge er et av de siste markedene vi har mulighet til å handle i, sier Korshenko.
Fikk pålegg
Etter de to episodene ved Kirkenesterminalen, ba Mattilsynet terminalen om å ta grep. De måtte lage rutiner for skriftlig varsling ved ulovlig innførsel av fisk. Daglig leder ved Kirkenesterminalen, Øyvind Andersen, svarte:
«Kirkenesterminalen skal selvfølgelig være med på å hindre at ulovlig innførsel ikke forekommer, og i den forblindelse har vi sendt e-post til samtlige agenter i Kirkenes at ulovlig innførsel vil bli varslet til myndigheter».
I Mattilsynets rapport stod det at den ene ansatte forklarte at han hadde sett ulovlig innførsel flere ganger. Andersen kom med en annen forklaring.
«Kirkenesterminalen vil presisere at terminalens ansatte ikke har vært vitne til at det har vært ulovlig innførsel utover de to tilfellene som er nevnt i denne saken».
Kirkenesterminalen er ikke kjent med flere tilfeller, svarer Andersen på NRKs spørsmål om de har observert ulovlig innførsel av fisk etter de to sakene i 2020.
Det var små mengder fisk Mattilsynet oppdaget, ifølge Andersen.
– I det ene tilfellet kan det være cirka 10–20 kilo fisk, og i det andre tilfelle var det 1 til 2 bokser med lever på cirka 230 gram hver, skriver han til NRK.
Mattilsynet har andre tall. De opplyser at det var snakk om 42 kilo uer og 48 bokser med hermetisk torskelever. Mattilsynet har ikke oppdaget eller fått varsler om ulovlig innførsel av russisk fisk etter de to episodene i 2020.
Bruker ikke gulrot
For kun en fjerdedel av anløpene fra russiske fiskefartøy i Kirkenes, er det registrert landinger av fisk. At så mange ikke leverer fisk, forklarer Andersen med politikk.
– Russland har bestemt at all russisk fisk fanget i russisk sone, og alt som er fanget øst for Nordkapp, skal losses i Russland.
Så hva gjør russiske fiskebåter i Norge, hvis de ikke leverer fisk? NRKs undersøkelser viser at de fleste rapporterer at de skal hente proviant, bunkre og/eller tjenester ved det mekaniske verkstedet Kimek.
Bruker ikke gulrot
Kostnadsnivået i Norge er høyere enn i Russland. Likevel melder russiske båter at de tar omveien til Kirkenes for å hente drivstoff, mat og drikke.
En gulrot Norge tilbyr, er tollfrie mat- og drikkevarer. Men kun 10 av 24 båter som har registrert proviantering som ærend i Norge, søkte om å få denne tollfri, viser NRKs gjennomgang.
Hvorfor de ikke søkte om tollfri proviant, vil ingen av skipsagentene NRK har vært i kontakt med svare på.
38 av de russiske fiskefartøyene rapporterte at de skulle bunkre i Kirkenes – altså fylle drivstoff
– Høye norske avgifter gjør det lite attraktivt å bunkre i Norge sammenlignet med i Russland. Hvilke rabatter og avtaler de russiske båtene har, gjør at jeg ikke vet hva de betaler i Murmansk, sier daglig leder for Bunker Oil, Jan Kleven.
Det kan være forklaringer på at russiske båter drar til Norge for å bunkre.
– Hvordan forholdene er i Murmansk nå, vet jeg ikke godt nok. Byråkrati gjør det enklere å bunkre der som i Norge. Siden alt må fraktes til Murmansk på jernbane, så har det vært kapasitetsproblemer, sier han.
Det er også billigere å bunkre på land i Kirkenes, enn om de skulle gjøre dette på havet, legger Kleven til.
Källa: NRK