Nyheter

I Norge kan russiske skip fortsatt legge til kai ved en viktig havn for Nato.

Nordøst i Nederland, nesten på grensa til Tyskland, ligger Eemshaven. Her har russiske lasteskip i årevis levert fisk fra Barentshavet.

Men nå blir de nektet å komme hit.

Den nederlandske regjeringen frykter spionasje, og har bestemt seg for å utestenge de russiske skipene.

Eemshaven er knutepunkt for internettkabler over Atlanterhavet. Havnen har flytende terminaler for naturgass, og det jobbes med et planlagt ammunisjonsdepot for Nato.

Avisen Pointer har avslørt at de russiske fartøyene har godt utsyn til området som skal brukes militært av Nato.

Da havneforbudet ble kjent, var det russiske skipet «Belomorye» på vei til Eemshaven. De måtte brått legge om kursen. 

Skipet går nå til Velsen i Nederland som fortsatt er åpen for russiske skip.

Fiskerikonsernet som eier «Belomorye», skriver til NRK at de tar avgjørelsen om ankomst-nekt til etterretning.

– Vi skal operere etter slike avgjørelser. Men det er viktig å få denne informasjonen på forhånd, sier talsperson Sergey Sennikov i Norebo.

De er Russlands største fiskerikonsern, og eier halvparten av alle lasteskipene som går mellom Svalbard, Murmansk og Nederland.

Sennikov sier forbudet mot å ankomme Eemshaven ikke har noen prinsipiell betydning.

– Som en ansvarlig leverandør av fiskevarer, overholder vi kyststatenes regelverk og avgjørelser. Derfor er det opp til havnemyndigheter i Nederland å avgjøre hvilke havner våre fartøy kan ankomme.

Den nederlandske regjeringen vurderer om forbudet også skal gjelde andre havner.

Beskrives som stort etterretningsmål

Eemshaven er trolig et av de største etterretningsmålene i Europa. Det mener orlogskaptein Tor Ivar Strømmen ved Sjøkrigsskolen.

– Det er kanskje Europas viktigste havn for mottak av olje og gass. Og ikke minst er det utgangspunkt for internettkablene mellom USA og Europa.

NRK har tidligere fortalt om mystiske kabelbrudd og at så mange som 50 russiske skip kan bli brukt til etterretning.

Sikkerhetstjenester i Europa og her hjemme har advart om sabotasjeaksjoner fra Russland.

I Norge har regjeringen valgt å holde tre havner åpne for russiske fiskefartøy, tross advarslene om etterretning.

Tromsø er anløpshavn for atomubåter i Nato-alliansen. Men til forskjell fra Eemshaven, har russiske fartøy fortsatt lov til å levere fisk her.

Det mener Strømmen er uheldig, og peker på byens strategiske beliggenhet, som utgangspunkt for mye av infrastrukturen i Nord-Norge.

– Tromsø har en reell militær strategisk betydning gjennom ubåtfasilitetene i Grøtsund, sier Strømmen.

Venstre forventer at regjeringen tar grep

– Jeg frykter at nyheten fra Nederland har lite å si for regjeringas holdning til havneforbudet, sier Venstres leder Guri Melby.

– De har dratt beina etter seg i flere år i denne saken, så jeg blir overrasket om de tar innover seg alvoret nå. Situasjonen og den potensielle sikkerhetstrusselen er den samme som den alltid har vært.

Flere eksperter har påpekt at den russiske maritime doktrinen fra 2022 sier at sivile fartøy som fiskefartøy alltid må være tilgjengelige for «spesialoperasjoner» for den russiske hæren.

Likevel kan politiet i Norge bare sjekke identiteten til mannskapet, og ikke hva de holder på med. Tollerne kan også gå om bord i skipene, men de kan bare kontrollere gods.

– Jeg forventer nå at regjeringen tar noen grep. Hvis de fortsatt vil la russiske fiskefartøy legge til kai i Norge, burde de i det i minste gi politiet de verktøyene de trenger for å inspisere fartøyene skikkelig, sier Melby.

Utelukker ikke nye endringer

Statssekretær i Utenriksdepartementet, Eivind Vad Petersson (Ap), er klar på at regjeringens viktigste jobb er å ivareta Norges sikkerhet.

Men han trekker samtidig frem at vi har fiskestammer som vandrer mellom norsk og russisk farvann.

– Derfor er det også i norsk interesse å bevare samarbeidet om forvaltningen av disse fiskestammene, sier han.

– Det klarte vi gjennom de kaldeste periodene av den kalde krigen.

Petersson viser til at regjeringen allerede har tatt grep, da de begrenset den russiske adgangen til kun å gjelde tre norske havner.

– Vi er ikke fremmed for å gjøre nye endringer, dersom situasjonen tilsier at det er den beste løsningen for å ivareta landets sikkerhet og norske interesser, sier han.

NRK har endret teksten etter publisering og presisert at det er flere eksperter som peker på at den russiske maritime doktrinen fra 2022 sier at sivile fartøy som fiskefartøy alltid må være tilgjengelige for «spesialoperasjoner» for den russiske hæren. Vi har også preseisert at det er havna i Eemshaven Sennikov refererer til når han sier at forbundet mot å ankomme ikke har noen prinsipiell betydning.

Källa: NRK Nyheter