Nyheter
Svært viktig rettssak for Norge – risikerer å måtte dele store verdier
Mye står på spill for Norge når Høyesterett skal behandle Svalbardtraktatens geografiske omfang. Saken kan endre norsk ressursforvaltning av havområdene ved Svalbard.
Tirsdag starter en rettssak som kan få enorm betydning for forvaltningen av havområdene ved Svalbard.
Det er Høyesterett som i plenum skal ta stilling til hvor langt ut i havet Svalbardtraktaten faktisk gjelder.
Det som ligger i bunn, er om Norge må dele ressursene i havområdene ved Svalbard med de andre landene som har undertegnet traktaten.
– Dette er et av de store statsrettslige spørsmålene som fortsatt står uløst i norsk rett, sier høyesterettsadvokat Hallvard Østgård, som representerer en av partene i rettssaken.
Ulovlig krabbefangst
Bakgrunnen for saken er denne:
I januar 2017 ble en krabbebåt fra Latvia arrestert av den norske kystvakta, siktet for ulovlig fangst av snøkrabbe på den norske kontinentalsokkelen utenfor Svalbard.
I etterkant ble både kapteinen og rederiet dømt til bøter for brudd på havressursloven.
Latvierne valgte å anke saken. De mente de har rett til å fange krabbe, med bakgrunn i Svalbardtraktatens prinsipp om likebehandling. Saken gikk helt til Høyesterett, som til slutt valgte å forkaste anken fra det latviske rederiet.
Men saken stoppet ikke der.
For hvor langt ut i havet gjelder egentlig traktaten? Det spørsmålet har aldri Norges høyeste domstol tatt stilling til. Men nå skal det altså skje, som følge av et sivilt søksmål fra de latviske krabbefiskerne.
Svalbardtraktaten, som ble skrevet under i 1920, gir Norge full suverenitet over øygruppa. Samtidig innebærer traktaten en likebehandling av alle borgere fra land som har signert traktaten.
– Det prinsippet må følges i moderne tid når den nasjonale jurisdiksjonen har flyttet seg ut på norsk kontinentalsokkel og i farvannene ut til 200 mil, sier Hallvard Østgård.
Store verdier på spill
Øystein Jensen er ekspert på havrett og jussprofessor ved Fridtjof Nansens Institutt i Oslo. Ifølge han er hvilke områder som gjelder i Svalbardtraktaten et betent tema som flere ganger har skapt kontroverser, ikke minst med Russland og EU.
– Det som står på spill er om Norge må dele ressursene i havet ved Svalbard med borgere fra andre stater. Det gjelder olje, gass, fisk og mineraler, sier Jensen.
Han sier Norges standpunkt er basert på ordlyden i traktaten, som ikke nevner kontinentalsokkelen. I henhold til havretten kan Norge dermed favorisere egne borgere. Både tingretten og lagmannsretten har tidligere støttet dette synet.
– Skulle Norge tape, må norsk forvaltning av havområdene justeres i henhold til Svalbardtraktaten, sier Jensen.
– Må følge ordlyden
Det er regjeringsadvokat Fredrik Sejersted som skal føre saken på vegne av Nærings- og fiskeridepartementet.
Ifølge sluttinnlegget, som allerede er offentlig, støtter staten seg på formuleringene i traktaten. Den omhandler kun landterritoriet og i territorialfarvannet. Dermed må anken forkastes, mener Staten.
Havrettsekspert Øystein Jensen tror Høyesterett vil dømme i favør av staten, av nettopp den grunn.
– Den tolkningen Norge har lagt seg på, finner man støtte for i traktatens ordlyd. Det vil være et «trygt» resultat å komme til rent juridisk, sier Jensen.
–Saken behandles i plenum, altså med alle dommerne til stede. Hva sier det om saken?
– Det er svært sjeldent at samtlige dommere er til stede i saker i Høyesterett, og betyr at denne saken anses som prinsipielt viktig av domstolen, sier Øystein Jensen, som mener vi har en historisk dom i vente.
Källa: NRK / Nyheter