Nyheter
Ta ikke yrkesstoltheten fra oss - ta til fornuft!
KRONIKK
Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Mange utenforstående til fiskerinæringen spør seg sikkert: Hvorfor protesterer fiskerne mot bedre ressurskontroll? Hvorfor vil de ikke luke bort de som foretar seg kriminelle handlinger i næringa? Hvorfor vil de ikke ha et system som er tilnærmet sikkert mot fiskerikriminalitet?
Det kan kanskje høres slik ut fra utsiden av fiskerinæringa, men sannheten er at vi ønsker god ressurskontroll, lovlydighet og et verktøy for å ivareta disse viktige momentene i næringa.
Min påstand er at dessverre innehar ikke fiskeriministeren, fiskeridirektøren med fiskeridirektoratet den nødvendige viljen, kompetansen og kunnskapen til å ivareta sine oppgaver, uten å true rettssikkerheten til fiskerne.
Eller har fiskeridirektoratet egentlig et ønske om en 100% sikker ressurskontroll?
Siden slutten av 1800 tallet har vi hatt lov og krav om godkjente måleenheter. For vel 53 år siden hadde vi kunnskapen som skulle til for å lande på månen. I 2015 kom den første elektriske fiskebåten og om litt kommer den første hydrogendrevne. Den 26.07.1993 kom kravet om fangstdagbok i fiskeriene etter at torskekvotene kom i 1989, samme fangstdagboken krever fiskeridirektoratet enda i dag, bare med en mer digital innpakking.
Fra 1993 til 2023 har ikke Fiskeridirektoratet evnet å utvikle ressurskontrollen til et troverdig system, jeg vil påstå at verken departement eller direktorat har den nødvendige kunnskapen eller viljen som skal til for å sikre ressurskontroll gjennom godkjente vektsystemer, men pålegger alle fiskere som leverer fangst til å taksere og melde inn gjennom synsing hva de tror de har av fangst i båten, og bommer man da med +-10% (uten at det er nedfelt i forskrift) vanker det forelegg og straff. Eller… alt etter hvilken relasjon eller dagsformen til kontrollørene i direktoratet er, populært kalt «skjønn» ….
Dette kan de så gjøre, med velsignelse fra fiskeriminister og Justervesenet, til tross for at de bryter med:
- Lov om målenheter, måling og normaltid og
- Forskrift om målenheter og måling
Det er smått utrolig at våre myndigheter har større fokus på overvåking enn på sikkerheten til sjøs. Med det nye overvåkning/sporingssystemet kan fiskeridirektoratet se hver en båt pålagt sporing overalt i Norges land, mens vi samtidig har mange områder for fiske der det hverken er VHF- eller mobildekning. Om man i et sånt område kommer i nød, er man prisgitt at flaksen spiller på lag.
Av tall jeg har funnet, er antallet fiskemottak som har registrert fangst av torsk er redusert fra 257 i 2004 til 192 i 2018, en nedgang på 25 prosent og prosenten har neppe steget nevneverdig til 2022. SSB sier i 2019 at det er 5982 fiskefartøy.
En trenger ikke være rakettforsker for å konstatere at ressurskontrollen vil være enklere og rimeligere, og ikke minst med mindre byråkrati, ved å konsentrere seg om 192 kontrollpunkt kontra nesten 6000. Og tenk, det finnes godkjente vekter på hvert et mottak, så ingen trenger å stikke fingeren i lufta å gjette på dagens fangst.
Så tilbake til spørsmålet om fiskeridirektoratet ønsker et tilnærmet 100% sikker ressurskontroll, basert på færre kontrollpunkt, min påstand heller nok mot nei, med begrunnelse: Behovet for så mange kontoransatte i direktoratet i Bergen blir mindre.
Vi får færre medieoppslag om påstått fiskerikriminalitet, som igjen truer bevilgningene til direktoratet. Leverandørindustrien mister en sikker uoverskuelig inntektskilde på leveranse av abonnement på dårlige rapporterings- og sporingsløsninger.
Fiskeriministeren uttaler at han er nødt til å ha full tillit i de vurderingene fiskeridirektoratet hadde i saken om sporing og rapportering. Men hvor var den samme tilliten, da fiskeridirektøren i september proklamerte at Bergen ikke lengre skal være hovedkontor for fiskeridirektoratet? Kanskje det var noen mektigere kamerater som påvirket ministeren til å instruere fiskeridirektøren til å snu i saken? Så mektige kamerater finnes vel ei i den aller minste kystflåten.
Til slutt noen forslag som ikke ville truet rettssikkerheten til fiskerne, men gitt en rimeligere og kanskje bedre utøvelse av ressurskontrollen, selv om vi snakker for døve ører i direktorat og departement. Vi har alle skjønt at det har gått prestisje i saken fra den siden.
- Skjult satellittsporing på bankfiske 1, skjult GPS-sporing på båter med kystfiske/fjordfiske og frivillig sporing for båter under 8 meter.
- Pålagt rapportering via BarentsWatch for alle redskapstyper for å sikre dokumentasjon mht. bruk av havet.
- Sikkert kontrollpunkt på alle mottak, der fangsten går gjennom godkjent vektsystem.
Jeg henstiller til ministeren om å ta til fornuft i stedet for å ta stoltheten og gleden ved å utøve vårt yrke fra oss fiskere.
Källa: Nordnorsk debatt