Nyheter
Tilrår åpning av pigghåfiske for første gang siden 2009
Etter mange år med nullfiske gis det nå kvoteråd som åpner for fiske på haiartene pigghå og håbrann.
For første gang siden 2009 anbefaler det internasjonale havforskningsrådet ICES at det kan åpnes for fiske av pigghå i Nordøst-Atlanteren. Kvoterådet åpner for at det kan fiskes inntil 17 353 tonn pigghå i 2023, og 17 855 tonn i 2024.
Havforskningsinstituttet er en viktig bidragsyter til arbeidet i ICES.
– Forvaltningen av pigghå gjennom de siste to tiårene er en suksesshistorie som viser at velrettede forvaltningstiltak kan bidra til gjenoppbygging av en nedfisket bestand, sier Claudia Junge, bestandsansvarlig for pigghå og bestandskoordinator i ICES’ arbeidsgruppe for bruskfisk.
ICES har også lagt fram kvoteråd for pelagiske bestander (se egen nyhetssak).
Lang tids nullfiske
Fisket etter pigghå nådde toppen rundt 1950- og 1960-tallet og frem til 1990 ble det rapportert årlige landinger på 30 000–60 000 tonn i Nordøst-Atlanteren. Frem mot 2000-tallet ble bestanden gradvis redusert, helt til den var nede i omtrent 20 prosent av opprinnelig nivå.
Allerede i 2007 ble det forbudt for norske fartøy å fiske og lande pigghå og i 2010 ble pigghå rødlistet i Norge som en sterkt truet art. ICES anbefalte en nullkvote for første gang i 2009, og fra 2010 har det ikke vært lov å fiske pigghå i Nordøst-Atlanteren.
Etter mange år med tiltak har bestanden nå kommet seg tilstrekkelig til at ICES nå tilrår fangstkvote på pigghå.
– Kvoterådet som gis nå er et resultat av mange års dedikert arbeid fra mange forskere som har samlet og evaluert alle tilgjengelige data fra fiskeri og tokt, med størst mulig områdedekning. Basert på et bredt kunnskapsgrunnlag er det gjort en ny vurdering av bestanden, som viser at det nå kan åpnes for fiske igjen, sier Junge.
Liten kvote på håbrann
Når det gjelder håbrann, tilrår ICES at det kan fiskes inntil 219 tonn i hele nordøst Atlanteren i 2023, og 231 tonn i 2024.
Samtidig som med pigghå ble det i 2007 også forbudt for norske fartøy å fiske og lande håbrann, og arten ble rødlistet som sårbar i Norge i 2010. ICES anbefalte nullkvote for håbrann for første gang i 2009, og siden 2010 har det ikke vært lov å fiske håbrann i Nordøst-Atlanteren.
– Bestandsvurderingen i år konkluderer med at bestanden er på vei oppover og en liten fangst kan forsvares, sier Claudia Junge, som også er bestandsansvarlig for håbrann.
Spesielt sårbare
Haier og andre bruskfisk er spesielt sårbare for overbeskatning som følge av livssyklusen, fordi de modnes ganske sent, vokser sakte og får få avkom. For å sikre en bærekraftig forvaltning må derfor bestanden overvåkes nøye og det må tas hensyn til livssyklusen.
– Pigghå og håbrann er eksempler på at det er mulig å gjenoppbygge bestander også for arter med lang levetid og lavt reproduktivt utbytte. Det er oppmuntrende og gode nyheter, sier havforskeren.
Gjeldende forskrift: J-250-2013: Forskrift om forbud mot fiske og fangst av brugde, pigghå, håbrann og silkehai
Les også: Dette er ICES
Källa: Havforskningsinstituttet