Nyheter
Torskelarver ble trukket mot lyden fra vindturbiner
Torskelarvene svømte mot støyen.
Når turbinene går, skaper det en kontinuerlig, lavfrekvent undervannsstøy som sprer seg utover fra havvindparken.
– Vi vet fra før at fisk og andre dyr i havet er sensitive for lyder, og at noen arter reagerer på lavfrekvent undervannsstøy, sier havforsker Alessandro Cresci ved Havforskningsinstituttet (HI).
– Det vi derimot ikke vet er hvordan fisk, og da spesielt tidlig i livet, som larver, reagerer på lyd fra havvindturbiner. Dette er en ny næring, spesielt her i Norge.
Filmet larver i flytende bur
Torsk er en av artene som er sensitiv for lavfrekvente lyder.
For å finne ut hvordan torsken i Nordsjøen kan komme til å reagere på havvindparkene som planlegges bygd ut, gikk forskerne konkret til verks: de gjenskapte situasjonen i en fjord, om enn i mindre skala.
– Vi filmet torskelarver som drev naturlig i vannet inni gjennomsiktige akrylbur med nettingvegger. Mens burene drev i vannet, brukte vi en høyttaler for å sende ut en kontinuerlig, lavfrekvent lyd på 100 Hz. Vi ville se om lyden fikk larvene til å endre adferd, forklarer Cresci.
Endret retning mot lydkilden
Rundt 90 torskelarver ble testet i vannet – halvparten ble utsatt for støy, mens de andre fikk svømme i fred og ro.
Da larvene fikk svømme i fred, orienterte de seg klart mot nordvest. Da lyden kom, dreide torskelarvene seg heller mot lydkilden.
– Dette er ett forsøk i liten skala, men resultatene våre viser at torskelarver som driver med havstrømmene forbi eller nær en havvindpark, kan bli tiltrukket av undervannsstøyen fra turbinene, sier HI-forskeren.
Kampen for å overleve fra larve til voksen torsk er svært tøff. Derfor kan selv små endringer i gyte- og oppvekstområdene påvirke bestanden, og det er nyttig å vite hvordan ulike aktiviteter påvirker fisken.
Vil teste flere arter
Nå planlegger forskerne å teste ut andre kommersielt og økologisk viktige arter på samme måten.
– Det er viktig å lære mer om hvordan en ny næring, som havvind, kan påvirke fisk og økosystem.
Källa: Havsforskningsinstitutet