Fiskeribladet skriver på lederplass 28. April at det var på tide at forskerne undersøkte rekeutkastet i Norge og at fiskerne har seg selv å takke for at kvotene nå reduseres. Med fare for å bli oppfattet som en «bønn for vår syke mor», vil jeg med dette forklare vår kritikk av ny beregningsmetode og forklare hvorfor diagnosen av «vår syke mor» er feil.
Over sjø og land
Ved å sammenligne prøver av lengdefordelinger fra sjøen (usortert) og fra landinger (sortert) er det norske utkastet fra rekefisket altså beregnet til hele 18,6 prosent av all fangst i 2017. Det ble for øvrig gjort beregninger fra referanseflåten og fra observatører i rekefartøy, slik rekeutkastet beregnes i Danmark og Sverige, men Havforskningsinstituttets mente at resultatet fra begge disse metodene ikke var representative for fiskeriet og var altfor lavt.
Den nye metoden er muligens fornuftig for å tallfeste utkast, men den forutsetter enten et ensartet fiskeri eller et representativt utvalg prøver fra fangst og landinger. Rekefisket i sør er langt fra ensartet. Heldigvis for kysten vår.
Les også: Rekefisker raser mot dumpingpåstander
Variasjon i rekefiske
I 2017 hadde 208 fartøy fangst over 1 tonn reker, hvorav 112 fartøy under 11 meter. Reketrålflåten spenner seg fra 5,3 meter til 40,3 meter, med årlig fangst fra under 100 kg til godt over 200.000 kg. Fiskeriet er allikevel regulert med samme maksimalkvoter for alle fartøy i tre reguleringsperioder. Kvotene svinger som følge av varierende gytebiomasse- og rekrutter til bestanden, som stort sett viser tre årsklasser i fiskeriet.
Det er naturlig å skille mellom åpen- og lukket gruppe i rekefisket. Fartøy under 11 meter (åpen gruppe) er i liten grad begrenset av maksimalkvotenivået, i motsetning til intensive fartøy i lukket gruppe, som står for over 80 prosent av rekefangsten. Den største flåten sikter seg derfor inn på felt med større andel store reker (sør-vest i Skagerrak og Nordsjøen), mens den minste flåten opererer kystnært og på felt øst i Skagerrak, som er kjent for god fangstbarhet, men også stor innblanding av små reker.
Den største flåten har også sterkere insentiv for å benytte selektive redskap (maskevidde, kvadratmasker, rist mm.) for å øke sitt økonomiske utbytte av kvotene. Store kokte reker prises nemlig 4-5 ganger høyere enn råreker. Det er mange som leser av fangststatistikken at de kun har insentiv for å kaste ut råreker.
Validitet og utvalgsskjevhet
Dersom utvalget av prøver skal være representativt for fiskeriet bør altså minst 80 prosent av prøvene fra både sjø og land tas fra fartøy over 11 meter. Havforskningsinstituttet opplyser derimot at kun 17 prosent av prøvene fra sjøen ble tatt fra fartøy over 15 meter. Kystvakta konsentrerte sine kontroller av rekefisket til østre del av Skagerrak i 2017, hvor den minste flåten dominerer, mens landingsprøvene er fordelt langs hele kysten.
Landingsprøvene bør i tillegg omfatte alle sorteringer av råreker (medium/små I og små III) for å representere hva som kommer på land. Fiskemottakene gjorde denne innsamlingen selv og etter vår ringerunde fant vi ut av at det trolig er hentet flest prøver fra den største sorteringen, «medium», selv om andre sorteringer med mindre størrelse var på lager. Dessverre er det ikke registrert i beregningen hvilken sortering prøvene er hentet fra.
- Les også: Årets rekekvote blir på 8900 tonn i sør
Beregningen er basert på over 200 prøver, men med slik grad av utvalgsskjevhet er det allikevel grunn til å reise tvil om estimatet er representativt for fiskeriet.
Fisketakten i 2017 ble lavere enn først antatt. I fjerde kvartal ble fisket sluppet fritt for å gi flåten mulighet til å fiske mest mulig. En skulle da tro at fiskerne sluttet å kaste hver tredje kasse råreker over rekka med minstepris på 18 kroner kiloen, men beregnet utkast var faktisk høyere i dette kvartalet enn tidligere på året da maksimalkvotene gjaldt. Forstå det den som kan.
Bønn for vår mor
Så til slutt kommer en bønn for vår mor - som nå faktisk er på bedringens vei:
I samarbeid med trålprodusenter og redskapsforskere er næringen på god kurs med å utvikle seleksjonssystemer for å skille på rekemillimetere på 200-300 meters dyp. Det kan fremstå som umulig, men vi har sett resultater som gjøross optimistiske. Samtidig tar reketrålflåten i større grad yngel med til land, altså små de aller minste rekene som faller gjennom sorteringsmaskinene sammen med søle og subb i fangsten. Skagerakfisk registrerte over 2000 landingssedler med yngel og subb i 2017, i tillegg alle sluttsedler med yngel registrert som «små I» (samfengt rå) fra fartøy med tett sollebrett.
Vi har satt en god kurs og ønsker å følge den videre til en fremtid med høy lokal verdiskaping og bærekraftig høsting av en begrenset og viktig ressurs. Dersom god seleksjon i rekefisket oppfattes som utkast, havner en på kollisjonskurs med viljen til seleksjonsutvikling. Dersom næringen må bære en kollektiv byrde for beregnet utkast, faller vi fort ut av kurs.
Resultatet av den nye utkastberegningen gjorde faktisk ikke stort utslag på årets kvote, men når et så høyt estimat blir stående som et stempel for næringas omdømme og forvaltningas legitimitet forventer vi at beregningen av estimatet har fundament i vitenskapelig metode, eller i det minste utdypet hvilke feilkilder som kan påvirke resultatet. Fiskerlaget Sør har gitt våre innspill som kan begrense den utvalgsskjevhet vi fant. Vi skulle gjerne sett et revidert utkast til utkastberegning før utkastet var fastsatt.