Nyheter
Vet for lite om havvind mot fiskeriene
Havforskerne mangler kunnskap om hvordan fiskeriene påvirkes av havvind. Dermed kan de ikke besvare de mange spørsmålene fra fiskerihold.
Det skriver Havforskningsinstituttet.
– Vi mangler kunnskap om hva for eksempel støy, elektromagnetisk stråling fra kablene og mindre vind eller endret strøm-mønster vil ha å si, sier HI-forsker Anne Christine Utne Palm.
Ny rapport
HI-forskeren har ledet arbeidet med en ny rapport hvor målet har vært å beskrive hvilket konsekvenser havvindparkene ha å si for fiskerinæringen i de tre ulike områdene i Hywind Tampen, Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
Man bruker dagens kunnskapsgrunnlag – og finner hvilken kunnskap som mangler. Og lista over sistnevnte er altså lang.
I arbeidet har havforskerne intervjuet fiskere som drifter i de aktuelle områdene, for å få erfaringsbasert lokalkunnskap om fiskeriene i de tre ulike områdene. Fiskerne har blant annet fortalt om sesonger, fiskeområder, hvilket arter de fisker etter, strøm og andre særpreg lokalt.
Finnes lite forskning
– Det er svært få studier i verden som belyser hvilken effekt havvind har på fiskeriene, og av disse er det, etter hva vi har funnet, ingen som har inkludert fangstdata, sier Utne Palm.
Av den forskningen som har blitt gjort hittil, er det imidlertid tydelig at havvindanlegg kan påvirke økosystemet lokalt.
– Men vi vet ikke hvor stort det påvirkede området blir, og om de effektene en ser lokalt videre kan føre til effekter på hele bestander og større områder. Hvor store utbyggingen er, vil selvsagt spille inn i dette.
En vet at ulike arter reagerer ulikt på – for eksempel støy, elektromagnetisme eller endret strøm.
– Trolig vil noen arter vinne på en utbygging, mens andre blir negativt påvirket.
- Bruk lange tidsperspektiv
Fiskerne som deltok i undersøkelsen var opptatt av at en i videre forskning hadde et så langt tidsperspektiv som mulig.
– De mente at dersom man bare benytter fangdata fra de siste fire, fem årene, vil man gå glipp av mye informasjon, fordi fiskeriene endrer seg fra år til år, og over lengre perioder. Et eksempel var norsk vårgytende sild, som har endret vandringsmønstre for en tid, for senere å gå tilbake til sin «vanlige» løype, forklarer Utne Palm.
Fiskerne var opptatt av å unngå utbygging i viktige vandrings- og gyteområder.
De var også opptatt av at en ikke bør bygge ut i leve- og gyteområdene til nøkkelarten tobis, som er mat for viktige kommersielle arter som torsk, sei og hyse. Tobisfelt er dermed ofte gode fiskeplasser.
Kritiske til Hywind Tampen
Fiskerne i undersøkelsen mente at Hywind Tampen er et eksempel på dårlig sameksistens mellom havvind og fiskeri. Her ble ikke fiskerne hørt i forbindelse med plasseringa, slik at vindparken ble plassert på tvers av fiskefelt. - Fiskerne er opptatt av at man unngår å sette behovene til de to næringene opp mot hverandre etter hvert som en skal bygge mer ut, og mente at det bør være plass nok for begge, sier Utne Palm.
For spinkelt
Havforskerne landet altså på at dagens kunnskapsgrunnlag er for spinkelt til at man kan gi gode svar på spørsmålene fra fiskerinæringa. «Medisinen» er også klar, og kanskje ikke så overraskende: Det trengs mer kunnskap.
– For å få svar på hvilke effekter havvindanleggene får på fiskeriene, må vi gjøre forstudiene over gjentatte år og sesonger. Vi må følge med på hvordan fisk, miljø og økosystem utvikler seg gjennom utbygging og over i driftsfasen, avrunder HI-forskeren.
Källa: Kyst og Fjord